Siste nytt
2006
27.12: Valpene har passert 5
uker og det merkes. De er blitt svært aktive, tar hele huset i
bruk når de får muligheten og apporterer det de måtte
finne. De spiser nå mest valpefor, men Henni må til pers
av og til, men foretrekker å stå når hun ammer. Hun
er fremdeles ivrig med å fjerne alle spor etter de små.
De har i julen vært på tur til Sunnfjord, en biltur på
ca. 4 timer, som gikk knirkefritt både frem og tilbake.
Alle valpene er nå solgt til jegere, og forhåpentlig vil
de fleste også bli stilt på jaktprøve.
 |
 |
 |
 |
| Rypevinge er interessant. |
De er ram i matfatet. |
Ani blir terrorisert. |
Litt av en bandittgjeng. |
 |
 |
 |
|
07.12: Valpene var 19 dager i går
og nå begynner det å bli liv i leiren. Når de er våken
er de på oppdagelsestur og å klatre over kassekanten er
ikke lenger noen stor utfordring. Det er herlig og følge utviklingen
på dem, og de begynner etterhvert også å få
sine særtrekk. Bilder under ble tatt i går.
28.11: Valpene var i går 10 dager,
har doblet vekten og ligger nå på 850-950 g. De tok sine
første vaklende skritt i går og de første begynte
også såvidt å glippe med øynene. De har utelukkende
fått næring fra moren, og ingen har hatt behov for hjelp.
Det er herlig å følge utviklingen på valpene, og
Henni har vist seg som en svært omsorgsfull mor.
20.11: Det etterlengtede øyeblikket skjedde fredag ettermiddag.
Henni fødte 9 valper, 2 hanner og 7 tisper. Gleden er stor i
heimen, de små spiser godt og mor har det også veldig bra.
14.11: Henni ser fremdeles ut til å
ta graviditeten med stor ro, er fremdeles aktiv, spiser med enorm appetitt
og begynner etterhvert å bli diiiger, så vi håper
på et stort valpekull og at alt skal gå bra. Det er livlig
aktivitet i magen hennes. Dette er vårt første kull, så
spenningen er selvfølgelig stor. Vedlagte bilder ble tatt sist
søndag ved hytten på Voss, og Henni hadde selvfølgelig
lyst å bli med på jakt, men vi tar ingen sjanser så
hun ble i hytten. Vi regner med at det store skjer i helgen/like over
helgen.
 |
 |
|
|
31.10: Henni har en enorm matlyst, er
på jakt etter mat hele tiden, og begynner å bli stor, så
vi håper på mange valper. Ellers er hun i fin form og ser
ut til å trives med situasjonen. Vi går en spennende tid
i møte.
19.10: Var på ultralyd med Henni i går og som vi har sett
en stund, er det valper på gang. Hvor mange får tiden vise,
vi håper på mange, da interessen er veldig stor og mange
håper å få valp.
25.09: Henni er parret med Svensk Jaktchampion Tvärnypets Hicco.
Hicco er en middels stor hannhund på 64 cm med supert gemytt og
er etter Stenbitens Fix som har vunnet Riksprovet (svenskenes NM) tre
ganger. Hicco ble beste hannhund i Sverige både i 2004 og 2005
og har som sin far noen fantastiske rapporter. Valper ventes født
ca. 20. november. Ta gjerne kontakt om du ønsker valp etter denne
spennende kombinasjonen. Se mer om Hicco her
 |
 |
 |
 |
| Flørting først |
Og så var det gjort.... |
Jakt i Skåne. |
|
 |
 |
 |
 |
| Sten, Hicco og Fix på jakt
i Vilhelmina. |
På jakt i Vilhelmina. |
|
|
 |
 |
 |
 |
| Rypejakt i Forsmark. |
Jaktprøve i Grönfjäll. |
Fixa, Hiccos mor.
Veldig lik Henni. |
Tung apport. |
28.08: Henni er blitt VK-hund.
Allerede på prøvens første dag klinte Henni til
med 1 AK i Raggsteindalen. Hun gikk også til 1 AK søndag,
men det ble dessverre en støkk for mye på nyslått
fugl, så det ble 2 AK søndag. Hadde også da kanonarbeid
med reis. Hun reiste ned i en bekk og ble sittende i bekken. Vannet
gikk nesten til buken. Tallkarakterer begge dager 5556444.
 |
 |
|
|
| Premierte vorstehere på
fredagens blandingsparti i Urdvass. Robert Brenden/KV Turbo 1 UK,
Trond Leganger/KV Henni 1 AK, Anne Grete Langeland/KV Lucilla 2
UK. |
Noen av de premierte vorsteherne
i Raggsteindalen. Anne Grete/KV Lucilla, Trond/KV Henni, Bård/SV
Athos og Hans Frode/KV Gunvald. |
|
|
22.08: Henni er 3 år i dag, og
var nære på å få 1 AK på Kiærprøven
i helgen. Det endte med 2 AK etter 2 fuglearbeid, ett kanonarbeid med
reis i første slipp. Dessverre ble det en støkk også
under de vanskelige forholdene. I senere slipp fortsatte hun godt, men
dommer mente hun slo såpass ned på intensiteten at hun fikk
en sterk 2. premie i stedet for VK-billetten.
14.08: Kommer til å parre Henni på første løpetid
som forventes når som helst. Har veldig lyst å bruke en
helbror av Ani, som blir eneste måte å føre dette
unike viltfinnerblodet videre.
12.08: Henni har vært på rypetaksering på Hardangervidden.
Se fuglearbeid her
08.08: Tragedien er et faktum. Til slutt var bare en valp i live, en
tispe, men veterinæren gjorde en fatal feilvurdering som dessverre
gjør at det ikke blir avkom etter Ani, for hun kan ikke parres
igjen, så det er en trist tid i heimen. Kan nesten virke som "noen"
har bestemt at Ani ikke skulle få valper....
Jæ... bittert og tungt å akseptere.
22.07: Henni fikk 1 AK apport på Holleiaprøven.
10.07: Rypene har overlevd Ekstemsportveko. Var noen flotte turer i
Vossefjellene i helgen, og gikk på et rypekull ikke langt fra
hytten. Får bare håpe at så mange som mulig overlever.
Klikk HER og se video!
30.06: Var på ultralyd i går, og Ani er drektig. Flere valper,
tiden får vise hvor mange.
De forventes født ca. 7. august. Er du interessert bør
du ta kontakt raskt, da interessen er stor.
19.06: Stilte Ani og Henni på apportprøven i Eikelandsosen
i helgen. Ani fikk en ny 1 AK, ble prøvens beste hund og vinner
av Kennel Norhaugens Vandrepokal, mens Henni debuterte i AK, fikk 10
på vann, 6 på søk, men rotet det til på sporet.
07.06: Ani ble i pinsen parret med Troll, og nå er det å
vente i spenning for å se om hun tar seg. Troll viste seg igjen
som en hannhund med fantastisk gemytt. Tror denne kombinasjonen blir
kanonbra, så det blir en spennende tid fremover.
21.05: Utstilling på Lone. Henni
fikk 1 AK og 1 VK, mens Ani skadet seg i apportkonkurransen før
utstillingen og ble derfor trukket fra utstillingen. Ekstra kjedelig
var det at skaden skjedde med Ingri som fører for første
gang i ordinær konkurranse. Hun fant første rype raskt
og det var i søk etter andre rype hun kuttet seg kraftig i en
fot. Heldigvis var det veterinærer til stede, og Jannicke Jæger
renset og forbandt skaden midlertidig, til hun senere ble sydd.
20.05: Ani har fått løpetid og vi ser frem til parring med
Lierdalens Troll 13089/03 (Lierdalens´s Black-Pepsi - Toes Brahms).
Troll er en meget trivelig hannhund (ca. 64 cm) med meget godt gemytt
og har disse premieringer: Jakt: 1 UK/l, 1 AK/l (DK) og 2 UK/v, 1 AK/s,
3 VK/l, 4 VK/v, 1 AK fullkombinert. Utstilling: 1 AK, 1 VK, CK, 2 BHK,
Res. CACIB
Er du interessert i valp etter denne kombinasjonen kan du gjerne sende
meg en e-post.
27.04: I dag kom kontramelding. SV Tre Riks Røysa`s Bonny er ÅRETS
UNGHUND 2005 i NVK. Rett skal være rett og det er bare å
gratulere. Å bli nr. 2 er heller ikke så verst.
10.04: Fikk i helgen den gledelige melding om at Henni er kåret
til ÅRETS UNGHUND 2005 i Norsk Vorstehhundklubb. En fin oppreisning,
etter en vinter der det har vært mye nære på og stang
ut.
Benytter anledningen til å gratulere alle som har høstet
heder og ære i vinter, og takke for mange flotte og spennende dager
i fjellet. God Påske!
10.04: Vinterens siste prøve på Mjølfjell gikk på
meget tungt føre. Fredag falt det 45 cm snø. Det ble på
ny stang ut. Ani røk ut av VK lørdag, da hun ikke respekterte
makkers tomstand. Søndag startet hun i AK og viste stor klasse.
Fant henne i stand langt opp i en li, brukte lang tid frem i det tunge
terrenget. Hun reiser djervt enkeltrype og er rolig. I annet slipp går
hun fortsatt meget godt i medvind. Igjen stand langt ute, makker kommer
opp i situasjonen, går forbi og tar opp rype. Ani roes, men blir
etter dommers mening for urolig i situasjonen. J... bittert, men sånn
e jo gamet.
Henni startet lørdag med Siv som fører og gikk hele dagen
uten å komme i fugl.
03.04: Stilte Ani på Geiloprøven i helgen, og det ble en
stor skuffelse. Tunge og varierte forhold gjorde det verken lett for hunder
eller dommere. Ani lå som 11 etter første runde. Hun har
tidligere i vinter gått seg kraftig opp utover dagen, så jeg
regnet det som sikkert at hun ville komme seg videre blant de 8, selv
uten fugl. Så skjer det merkelige: etter 2 slipp i 2. runde velger
dommerne og avslutte og bruker rankingen etter første runde som
dagens resultat...??? Hm
27.03: Stilte Ani på prøven på Beitostølen som
var flyttet til Villmarkstunet. Hun tok seg igjen til finalen, men kom
dessverre denne gang ikke for fugl, men det var jaggu nære på.
Dessverre vendte hun 10 m for tidlig i 3. slipp og fikk derfor ikke strålen
av 2 ryper som lå der. Lite fugl, tunge forhold og bare tre premierte
i finalen. Flere topp meritterte ES (NM-vinnere) meldte pass i 2. slipp.
Ani gikk godt hele dagen og var med til siste slutt.
20.03: Stilte Ani på Filefjell
og hun tok seg til finalen, der hun fikk en fin 5 VK finale. Lett fugl
gikk før jeg kom helt opp i situasjonen, og hun fikk derfor ikke
vist reis.
15.03: Seppalaløpet!
Første gangen jeg hørte ordet - tenkte jeg at dette
må være et finsk hundekjørerløp for skikkelige
tøffinger. Etter å ha sjekket og lest historien for løpet,
fant jeg ut at det var et løp som ofte ble arrangert i Nordmarka
i Oslo. Før tøffinger ja, men det var også en turklasse,
som kanskje "oss andre" kunne stille opp i. Det skulle senere
vise seg at de fleste "oss andre" var tidligere aktive hundekjørere.
Tankene svirret et års tid, men ville liksom ikke slippe taket.
Og tidlig i vinter ble ideen servert i Hordalandsgruppen. En person
- Tom Asbjørnsen tente på ideen. Han hadde selv en tid
gått med planer om å forsøke seg i løpet.
Alt blir jo lettere når man er to. Så kom tankene om hunder.
Har jeg hunder som er i stand til å gjennomføre nesten
80 km på to dager? Og ikke minst; er jeg selv i stand til å
gjennomføre det samme? Det siste var nok det mest usikre. Det
nærmet seg påmeldingsfrist og vi bestemte oss for at vi
ville ha en dårlig (les: pinglete) følelse av ikke å
være tilstede når startskuddet gikk. Påmelding ble
sendt og forberedelsene begynte: Vi har heldigvis vært heldige
med flott vintervær i lang tid, og lysløypen på Gullbotn
har vært flittig benyttet i ukene før løpet. I tillegg
har vi hatt noen turer på Kvamskogen. Henni ble byttet ut med
Gro Sørgaards KV Goya, som jeg vet er en villig trekkhund, men
litt mer tempo var ønskelig. Jeg hadde nemlig bestemt meg for
å kjøre tospann. Og da ble det med Ani og Goya.
Tom skulle vise seg å være i mye bedre form enn jeg hadde
"håpet". Som gymnastikklærer og tidligere turrennløper
med Ørnarrenn og Skarverenn på rullebladet, har jeg måttet
spille annenfiolin fra første stavtak. Når han i tillegg
har en topptrent hannhund i KV Robbie, forstod jeg tidlig at han nok
ville hevde seg godt i sin klasse. Det var to spente og topptente debutanter
som satte kursen østover fredag ettermiddag. Vi var invitert
til å overnatte hos Pål Andersen og samboer Hanne på
Nannestad. Pål er en erfaren hundekjører med bl.a. 13 Seppalaløp
på merittlisten, og har også vunnet løpet en gang
i tillegg til flere andre topplasseringer. Vi ankom Pål og Hannes
koselige småbruk sent fredag kveld, og ble servert herlig hjortegryte
i et koselig kjøkken med gamle tømmervegger og furugulv
som oste av gammel norsk kulturhistorie. Pål delte villig sin
kunnskap og erfaring og gode råd og anbefalinger om utstyr, smurning,
foring/vanning og taktikk kom på løpende bånd. Da
vi gikk til sengs fredag kveld viste kvikksølvet -16 grader,
men det virket mye kaldere.
Etter en god frokost var det tid for å preppe ski i Påls
flotte smøre/hundeutstyrsbu. Etterpå gikk turen mot startområdet
på Haug i Bærum. Utdeling av startnummer, de siste forberedelser
før start - så var vi KLAR! Først Tom og Robbie
kl. 13.00. Da de forsvant i enden av skistadion regnet jeg ikke med
å se dem før i leiren der vi skulle overnatte. Ett kvarter
senere var det vår tur. Turklassen på rekke bak de aktive.
Over høyttaleranlegget ble hver deltaker presentert - svære
greier for en "snørekjøresnubler" fra Bergen.
Etter fem hundre meter og tre svinger så vi første resultatet
av å ha det for travelt. To aktive tospann, ett med vorstehere
og ett med alaskahuskyer hadde krasjet og både hunder og kjørere
lot adrenalinet flyte fritt. Vi passerte elegant i vårt tempo
- det var jo jævli langt igjen. Turen gjennom Nordmarkas flotte
natur og fantastiske løypenett, med mye mer oppover enn bortover
og nedover, gjorde sitt til at det var et slitent spann som krysset
mållinjen etter 2 timer og 50 minutter. Tom'en hadde både
rukket å sette opp teltet og rigge seg til... Men med en god del
deltakere bak oss på resultatlisten var jeg rimelig fornøyd
med dagens økt. Om kvelden ble det fyrt opp stort bål der
vi kunne varme oss og få tørket litt svette klær.
Været hadde vært helt supert med ca. 2 minus og sol. Vi
tok tidlig kvelden, for starten neste morning skulle gå allerede
kl. 09.00 og lenge før det måtte snø smeltes og
hundene fores og vannes lett. Hylekoret fra de mange alaskahuskyene
som lå ute i den stemningsfulle fullmånenatten gjorde at
søvnen ikke ble den beste, men det er vel sånn det skal
være.
Etter frokost og nedrigging av leiren var vi stiv og støl klar
for nye 5 mil i et nydelig vintervær, sol og skyfri himmel og
noen minusgrader. Noen uhell var det også å se søndag,
men heldigvis uten at vi var innblandet. Ikke før vi var ca halvveis
og en bratt og trang utforkjøring lå foran oss. Jeg ploget
kontrollert bak pulken, da kontrollen forsvant like fort som furutrærne
føk forbi. Venstre skien sto bom fast i en haug med snø,
han som stod oppå skien holdt strikken til pulken i venstre hånd.
Strikken ladet seg og da den var fulladet kom kroppen med startnummeret
som et prosjektil gjennom luften og landet MEGET ukontrollert på
et tidligere kragebeinsbrudd. Våknet til en stemme som spurte
om han skulle holde hundene. Ja gjerne svarte eg og kom meg omsider
opp i knestående. Så kom en dyp depresjon som varte i ca.
2 min. og viste bilde av en slukøret debutant på scooter
over mål, før eg fikk konstatert at kanskje var ikke kragebeinet
brukket igjen likevel. Tankene gikk til dopet (les: Paralgin Forte)
som lå i bilen, men det var jo 21/2 mil unna. Klarte såvidt
å bevege venstrearmen med store smerter. Det ene spannet etter
det andre passerte uten at eg kunne gjøre noe med det - bare
ønske fortsatt god tur. Forbante meg på at eg skulle fullføre
om det så var i mørke, og etter ca. 15 min. kom vi i gang
igjen. Etter en tid klarte eg å få igang armen igjen og
etter å ha gått på beina ned alle bratte utforkjøringer
kom vi i mål til en anstendig tid etter fire timer og førti
min. Tilfredsstillelsen var stor når vi på premieutdelingen
kunne hente deltakermerket for årets Seppalaløp. For i
dag hang det i en tynn tråd.
Tom gjorde som forventet en kjempeinnsats og ble nr. 6 i sin klasse.
Vi blir ikke overrasket om han plasserer seg enda høyere til
neste år. For dette ga mersmak...
Hundene gjorde en god jobb hele helgen, ikke den store spruten hele
tiden, men det var heller ikke kroppen som hang i strikken i stand til
å være med på... Takk til Ani og Goya for en flott
tur i Nordmarka.
Og etterpå hadde vi 50 lange mil i bil foran oss, og da en sliten
og mørbanket kropp i 2-tiden om natten gikk til køys,
var søvnproblem et fremmedord. Andre fremmedord var mer aktuelle
da vekkerklokken ringte etter 41/2 time.... På Legevakten mandag
ble det konstatert brudd i kragebeinet, og skulder og bryst ser i skrivende
stund ut som Puddefjorden omkranset av flotte høstfarger... Men
det var verdt det.... og vi e nok klar te neste år!
 |
 |
 |
 |
| Pål og Hannes residens med gamlestuen
til høyre og nyfløyen til venstre. |
Koselig kjøkkenkrok med gamle tømmervegger. |
Hektisk aktivitet før start. |
Pål kontrollerer at utstyret er ok
med Hanne og Tom som tilskuere. |
 |
 |
 |
 |
Spente kjuagutter fra Bergen
før start. |
Fra teltleiren lørdag ettermiddag. |
Fra teltleiren lørdag kveld. |
Telt på rekke og rad. 80-90
telt var samlet. |
 |
 |
 |
|
| Hundene hadde det godt og varmt. |
Før start søndag morgen. |
Tom prepper ski i smørebua til Pål. |
|
09.02: Etter gårsdagens årsmøte
i NVK Hordaland må det ryddes plass til nye pokaler.
Henni ble kåret til Årets Vorstehhund, Årets Allroundhund
og Årets mest fremgangsrike i NVK Hordaland i 2005. Hun vant også
Kennel Norhaugens Vandrepokal i apport UK for andre gang.
Ani fikk pokalen for beste vorstehhund i Rasepokalløpet.
06.02: Viltfinneren slo til igjen! Det
ser dessverre ikke ut til å bli valper, og kommer til å
parre med Troll igjen i juni. Ani er derfor klar for en ny prøvesesong.
Hun avsluttet fjoråret med flott fuglearbeid på orrhane
bare timer før året var omme, og i helgen var hun på
høgget igjen. Som eneste hund med fuglearbeid (komplett med reis)
ble hun en klar vinner av Bergensdekkenet 2006.
 |
 |
|
|
Ani vant AK og IS Dixie og
Birgitte Amundsen vant UK. |
Ingen tvil om at Ove trives
med vorstehere. |
|
|
|
